En gordisk kraftknute?

Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk varmepumpeforening 
Frank Jaegtnes, administrerende direktør for Elektroforeningen 
Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo, en landsforening i NHO 

Hvis målet er å unngå en situasjon hvor kraftbalansen i Norge går i null, og i minus i Sør-Norge, med alle de negative konsekvensene det har for næringsliv og vanlige folk, så har vi ekstremt dårlig tid.

Skal man løse det med ny kraftproduksjon finnes det ingen tilgjengelige energikilder som kan komme på plass raskt nok. Det krever nemlig omfattende planlegging og utredning, nasjonale og lokale myndigheter må gjennomføre ulike prosesser. Deretter skal selve kraftanleggene og kraftlinjer bygges. Hvis myndighetene i dag bestemte seg for å løse utfordringene ved å bygge mer vindkraft på land, ville vindkraftverkene tidligst stå ferdig i 2028-2030. Ny vannkraft eller havvind tar enda lenger tid.

Så selv om man overvant nasjonal og lokal politisk motstand mot vindkraft på land eller vannkraft, vil det uansett ikke kunne bygges tidsnok til å unngå en situasjon med kraftunderskudd. Derfor kan det virke som en håpløs og uløselig oppgave. Men løsningen finnes.

Norske huseiere og bedrifter kan raskt frigjøre kraft, rett og slett ved å bruke mindre av det, og de kan produsere sin egen energi. I privatmarkedet er man ikke avhengig av langvarige administrative prosesser og byggetid som i kraftutbygging av industriell størrelse.

Å installere varmepumper og solceller på bygg, smarte systemer for strømsparing, etterisolering, bytte vinduer og andre velkjente og effektive tiltak som kan realiseres denne stortingsperioden. Når energisparing og lokal energiproduksjon likevel har blitt stemoderlig behandlet av myndighetene skyldes nok det at kun et fåtall forstår størrelsen på det uforløste potensialet, fordi det er så lite per enhet.

Men til sammen er det om lag 20 TWh kraft som kan frigjøres til andre gode formål. Det er dobbelt så mye som all vindkraften produserte i 2020. I sum kan energieffektivisering frigjøre nok kraft i inneværende stortingsperiode til at vi i det korte bildet sikrer fortsatt kraftoverskudd.

I tillegg har man nok forventet at privatmarkedet skulle fikse det selv, og at staten derfor burde fokusere på ny fornybar energi fra vind- og vannkraft. Problemet er bare at empirien viser at vi i Norge henger langt etter våre naboland når det kommer til energisparing.

Det skyldes ulike typer markedssvikt, og den største barrieren er at kostnadene kommer i forkant, mens gevinstene tar lang tid å hente ut. Dagens støtteordninger til energieffektivisering er ganske puslete og mener å fremme ny teknologi, fremfor å bidra til å ta ut det enorme uforløste potensialet som finnes.

Dette skyldes delvis at man inntil ganske nylig ikke så noen fare for at kraftbalansen går i null. Så kan man innvende at med dagens strømpriser vil det endelig skyte fart av seg selv. Problemet er bare at mange ikke har råd til investeringer som monner, når de allerede sliter med å betale strømregningen.

Hvis man vil sikre den nasjonale kraftbalansen og at Sør-Norge ikke går i minus, må det gjøres store investeringer i energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Våre beregninger tilsier at for hver milliard som investeres i energieffektivisering og lokal energiproduksjon vil man utløse omtrent 0,5 TWh strøm. Hvis målet er å sikre kraftbalansen ved utgangen av 2026 krever det cirka 6 TWh, altså 12 milliarder over femårsperioden 2022-2026. Langt mindre per år, enn hva vi bruker på strømstøtte i 2022 alene.

Den billigste strømmen er den man ikke bruker – så å bidra til at vanlige folk får redusert strømforbruket, gir den enkelte lavere strømregning – i tillegg til å sikre kraftbalansen. Derfor er det også en ypperlig anledning til å få brede lag av befolkningen med på laget i det grønne skiftet gjennom gulrøtter, og ikke bare pisk.

Hvis man får kraftige stimuleringer til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i norske bygninger, samt enkle og ubyråkratiske støtteordningene som går til kjent og velprøvd teknologi, er det fullt mulig å gjøre tiltak nå som sikrer kraftbalansen denne stortingsperioden.

Regjeringen skal fremover jobbe med et tillegg til energimeldingen, en egen energikommisjon og utarbeide en konkret plan for 10 TWh energieffektivisering i bygg, så de har alle muligheter til å sette i gang. Ballen ligger egentlig på straffemerket, det handler bare om å sette den i mål.
Dette innlegget ble først publisert i Nationen