Reforhandlet styringsavtale med Enova SF

Oslo, 04.01.22

Innspill til representantforslag om å reforhandle styringsavtalen med Enova SF

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) mener Enova igjen må få mandat for å fremme energieffektivisering slik organisasjonen hadde ved etableringen i 2001. Vi mener det er helt avgjørende at støtteordningene innrettes slik at de er sosialt rettferdige. 
                               
Norsk Varmepumpeforening støtter følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova SF. Energieffektivisering for næring så vel som husholdninger, med en sosialt rettferdig profil som sikrer at alle landets husholdninger kan gjøre bruk av støtteordningen, skal være førende for den nye avtalen.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at påslaget på nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.

Vi vil også minne om følgende forslag som ble fremmet da Stortinget behandlet klimameldingen mars 2021:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.»

Kraftoverskuddet kan bli oppspist innen fem år

Kraftforbruket i Norge økte med 6 TWh fra 2020 til 2021. Det er de kommende årene planlagt en stor økning i strømforbruket, blant annet gjennom å elektrifisere en rekke sektorer. Statnett sine analyser tilsier at vi i løpet av fem år kan ha brukt opp vårt kraftoverskudd. Dette vil gi store utfordringer for norsk industri og norske strømkunder. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan redde oss.

Norge er midt inne i en økonomisk omstilling. Petroleumssektorens bidrag som vekstmotor i form av arbeidsplasser og verdiskaping vil synke etter hvert som aktiviteten på norsk sokkel går ned. Da må vi skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. Hittil har mange tenkt at vi kan basere oss på andre naturressurser, som vår rikelige tilgang på fornybar kraft. Batterifabrikker, datasentre, produksjon av hydrogen og grønn ammoniakk finnes det store muligheter og storstilte planer for over nesten hele landet. Uten et kraftoverskudd vil Norge miste sitt fortrinn og bli akterutseilt sammenlignet med landene rundt oss. Da blir det mer attraktivt å bygge ny industri andre steder. En politikk hvor vi styrer mot et kraftunderskudd er ikke bare et problem med tanke på å være attraktiv i forhold til nye industrietableringer. Det er også en stor utfordring for lønnsomheten for den etablerte kraftkrevende industrien, blant annet produksjon av aluminium.

Nordmenn har, frem til denne vinteren, vært velsignet med billig kraft. Selv i de kaldeste periodene har de fleste av oss ubekymret kunnet fyre i gang panelovner og varmekabler for å holde varmen. Nå er det mange som fryser seg gjennom vinteren av frykt for hva det koster å holde varmen. De strømprisene vi har denne vinteren vil ikke vare, da de er et resultat av en rekke sammenfallende og uheldige omstendigheter. Men det er svært sannsynlig at vi i fremtiden må belage oss på høyere strømpriser enn vi er vant til. Og den fremste årsaken er at vi er i ferd med å spise opp vårt eget kraftoverskudd.

Hva kan vi gjøre for å unngå å havne i en situasjon hvor Norge ikke lenger har et kraftoverskudd? 

Det er helt usannsynlig at vi får ny kraftproduksjon av vesentlig omfang de neste fem årene. Motstanden mot vindkraft på land er for sterk, og det tar for lang tid å etablere infrastrukturen for havvind. Potensialet i vannkraft, i hvert fall uten store naturinngrep, er svært begrenset – og tar også lang tid å få på plass.

Det finnes likevel et godt alternativ til å bygge ut nye, store kraftprosjekter. Norske bedrifter og husholdninger har i liten grad investert i energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Ved å satse på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan vi i løpet av de neste 10 årene frigjøre opptil 20 TWh kraft. Det er omtrent like mye som det samlede strømforbruket til over én million norske husholdninger. Denne energien er konfliktfri og kan realiseres uten store naturinngrep, uten lange reguleringsprosesser og uten teknologiutvikling. Hvis politikerne viser samme vilje til å satse på langsiktige løsninger på strømkrisen som på akutte tiltak for strømregningen, får vi dobbel gevinst: Nordmenn får lavere strømregning, og nasjonen får nok strøm til nye industrietableringer.

Energieffektivisering av bygninger består av lite kontroversielle og ofte lønnsomme tiltak. Selv om tiltakene er lønnsomme er det ikke en selvfølge at de blir gjennomført siden det er lav bevissthet rundt dette blant mange boligeiere og beslutningstakere innen privat og offentlig sektor. 

Bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest strøm (65 TWh) i Norge. Omtrent 55 % av elektrisitetsforbruket i Norge er i byggsektoren. Energibruken i byggsektoren har også visst en stigende tendens fra 2016 når Stortinget satte et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Det er positivt at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 skal lage en plan for å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg. Men det blir viktig å ha kraftfulle virkemidler raskt på plass for å nå dette målet.

Enova ble etablert med mål om å fremme fornybar energi og å avgrense forbruket

Regjeringen skriver i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) i forbindelse med etableringen av Enova:

«Regjeringa går inn for auka satsing på nye fornybare energikjelder og på tiltak
som avgrensar forbruket.»

Enova sin virksomhet var en videreføring av NVE sin virksomhet under området «Omlegging av energibruk og energiproduksjon» og lovpålagt enøk som de fleste distribusjonsselskapene gjennomførte gjennom regionale enøksenter. De regionale enøksentrene ble finansiert gjennom påslaget på nettariffen. Dette påslaget som er regulert gjennom § 4 – 4 i Energiloven ble overtatt av Enova, og de fleste enøksentrene ble avviklet. 

Enova er styrt gjennom mange ulike lover, forskrifter, vedtekter og avtaler.
-    Ot.prp. nr. 35 (2000-2001)
-    Energiloven § 4-4 (Omlegging av energibruk og energiproduksjon)
-    Forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet
-    Vedtekter for Klima- og energifondet
-    Avtale om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2024

Med ny Enova-avtale som ble inngått i desember 2020 var 30 års satsing på mer effektiv energibruk i Norge et avsluttet kapittel. Enova skal med ny avtale prioritere teknologiutvikling og reduserte klimagassutslipp, og ingen andre offentlige aktører står klar til å overta stafettpinnen når det gjelder energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Dette skjer i en tid med rekordhøye kraftpriser i Sør-Norge, og i en tid hvor behovet er stort for robuste og langsiktige løsninger for husholdninger som sliter med høye strømregninger.

NOVAP mener Enova igjen må få mandat for å fremme energieffektivisering slik organisasjonen hadde ved etableringen i 2001. Mange andre aktører, som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Nysnø med flere, kan gi støtte til ny teknologi og industrietableringer. Det er ingen andre aktører som har hovedfokus på energieffektivisering og lokal energiproduksjon. 

I den nye styringsavtalen for 2021-2024 står følgende: «Enovas virkemidler skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon». Dette er i dag førende for utviklingen av Enovas støtteprogrammer og er en barriere for å utløse det store potensialet for energieffektivisering i bygninger. 

NOVAP mener det er viktig at Enova også gir støtte til kjent og velprøvd teknologi. Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 vil i hovedsak måtte skje gjennom storskala utrulling av kjent og velprøvd teknologi. På grunn av ulike typer markedssvikt, og for å få tilstrekkelig tempo i omstillingen, er det helt nødvendig med gode og treffsikre støtteordninger og andre virkemidler. Støtte til introduksjon av ny teknologi er viktig, men ikke alene nok til at vi når våre mål for klimakutt og energisparing. 

Energieffektivisering i småhus

NOVAP mener det er viktig at Enova støtter energitiltak i småhus. Dette er en av de tingene vanlige folk kan gjøre for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Ved å gjennomføre energitiltak i egen bolig vil de kunne bidra i den store klimadugnaden. 

Vi mener at helhetlig oppgradering av boliger bør støttes videre, men ser at det kun er et fåtall som velger å benytte seg av dette tilbudet. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering i boligsektoren er det nødvendig også å støtte enkelttiltak. 

Innspill til innretning på støtteordninger:

• Vi ønsker at Enova gjennomfører prøveprosjekt spesielt rettet mot enøktiltak i boligen til lavinntektsfamilier. Dagens støtteordning har i liten grad truffet denne målgruppen.
• Vi ønsker at Enova iverksetter prøveprosjekt hvor de i et område gjennomfører varige energi- og effektreduserende tiltak som alternativ til oppgradering av trafo- og nettstasjoner. Dette kan typisk være tiltak som mer energieffektive vinduer, etterisolering av bygningskropp og væske-til-vann varmepumper. 
• Vi ønsker at Enova vurderer om det er enkelte geografiske områder som krever en annen innretning på støtteordningene.

Energieffektivisering i borettslag og sameier

Beregninger viser at beboere i blokkbebyggelse kan bidra med besparelser på rundt 1,5 TWh. Vi mener det er behov for egne støtteordninger mot dette segmentet, og at Enova også må ha egen rådgivning for styrer i borettslag, som ofte har mangelfull bestillerkompetanse. 

Energieffektivisering i kommunale bygg

Det er et stort potensial for energieffektivisering i kommunale bygninger. Ved å energieffektivisere bygningsmassen kan kommunene frigjøre midler til andre velferdsoppgaver som skole, eldreomsorg etc. Som for borettslag og sameier mener vi det er behov for egne støtteordninger rettet mot kommuner og fylkeskommuner. 

Energieffektivisering i yrkesbygg

Enova må gjeninnføre treffsikre og gode støtteordninger for å utløse det store effektiviseringspotensialet for yrkesbygg.

Energieffektivisering i industrien

Dagens støtteordninger innenfor industrien oppfatter vi at treffer relativt godt, og mener det er viktig at disse videreføres. Dette området trenger en økt satsing, og det bør også være målrettede programmer for å fase ut fossil energi i industrien. Industri krever også egen rådgivning, men dette er et område hvor Enova i dag har ansatte med god innsikt og kompetanse på de utfordringer som industrien har.

Støtteordninger mot andre sektorer

Fra Klimakur 2030 ser man at utslippene i Norge er fordelt på mange ulike sektorer. Vi mener i utgangspunktet at Enova bør gi støtte og rådgivningen innenfor alle sektorer hvor det er klimagassutslipp og et potensial for energieffektivisering. Hvis vi skal komme til lavutslippssamfunnet i 2050 er alle utslipp viktige uansett hvor lite eller mye de utgjør av totalen. Dette er sektorer som landbruk, fiskeindustri og havbruk, bygg og anlegg med flere.

Informasjonstiltak og rådgivning

Enova bør ha midler til informasjonstiltak og rådgivning. Enøktelefonen er et godt tiltak og bør videreføres. Ordningen med energimerking av bygninger bør videreutvikles, og den må bli kjent og etterspurt av boligkjøpere. Vi ønsker oss også mulighet for at Enova kan støtte lokale initiativ med personlig rådgivning mot boligeiere. Dette er noe de blant annet har gjennomført i Asker kommune med stor suksess. Vi mener også Enova bør sette av midler til å støtte organisasjoner som driver informasjonsarbeid og rådgivning om enøk- og klimatiltak mot relevante målgrupper.

Bård Baardsen                    Rolf Iver Mytting Hagemoen
Rådgiver                              Daglig leder