Innspill til Energimeldingen

27.04.2022
Innspill til Energimeldingen fra Norsk Varmepumpeforening
Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viser til «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» stortingsmelding 36 (2020–2021)25 og Tilleggsmelding 8. april 2022. 



Norsk Varmepumpeforening er positive til at regjeringen har fremlagt en energimelding hvor vi kan få en samlet vurdering av hele energisystemet. Det er viktig å se på den samlede virkningen på energisystemet av ulike tiltak. Det meldingen og tilleggsmeldingen etter vår vurdering gjør best er å beskrive dagens situasjon. Det meldingen mangler er en beskrivelse av konkrete tiltak som kan sikre kraftbalansen, og derved bidra til å fase ut fossil energibruk, og samtidig tilrettelegge for ny klimavennlig industri.

Regjeringen har kommet med akutte tiltak for å hjelpe folk med strømregningen. Slike tiltak har vært, og er nødvendige. Fremover bør imidlertid mer midler styres mot å hjelpe folk med å redusere energibruken og å produsere sin egen energi. Dette vil gjøre husholdningene mindre sårbare, og samtidig bidra positivt til kraftbalansen i Norge. En omfattende satsing på energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan frigjøre store mengder fornybar kraft til andre formål.
Norsk Varmepumpeforening avgrenser oss til å kommentere de delene av meldingen(e) som omhandler energieffektivisering.

Mål om 10 TWh energisparing i bygg

Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Målet ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016. Det har nå gått nærmere 6 år, uten at regjeringen har lagt fram en nedtrappingsplan med nye og eksisterende virkemidler. Sintef har beregnet at med en videreføring av dagens politikk vil energibruken i bygningsmassen øke fra 79 TWh i 2015 (basisår) til 82 TWh i 2030. Vi ligger altså an til å bomme på målet med 13 TWh. Til sammenligning var produksjonen av vindkraft i Norge i 2021 på 11,8 TWh.
Potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er langt høyere enn de 10 TWh som Stortinget har vedtatt som mål innen 2030. Sintef har beregnet at energibruken i bygg kan reduseres med 19,5 TWh frem til 2050 hvis alle rehabiliterte bygg også gjennomfører energieffektiviseringstiltak, hvis energikravene til nybygg blir strammet inn gjennom byggteknisk forskrift og hvis en stor andel av bygningsmassen får installert varmepumper. NVE har beregnet et samfunnsøkonomisk lønnsomt potensial for energieffektivisering på 24 TWh i bygningsmassen. Da er ikke tiltak som varmepumper og solenergianlegg medregnet.
Tiden til 2030 er kort, og vi anbefaler at det utformes en nedtrappingsplan med tallfestede mål for 2030, 2040 og 2050. En slik nedtrappingsplan må vurdere eksisterende og nye virkemidler.

Forslag til anmodningsvedtak I

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere på status for måloppnåelse for vedtatt mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette kan, for eksempel, gjøres i forbindelse med årlig utarbeidelse av langsiktig kraftmarkedsanalyse hvor NVE allerede i dag gjennomfører grundige analyser av energibruksutviklingen i byggsektoren.»


Norsk Varmepumpeforening støtter forslaget fra regjeringen i tilleggsmeldingen om å gi Husbanken i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter fra 2023. Vi ser også frem til at regjeringen skal levere en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 som skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023. Å vurdere nye virkemidler og reguleringer er viktig, men det tar tid, og vil først og fremst ha betydning for å nå mål for energisparing og egenproduksjon i bygg på lengre sikt (utover denne stortingsperioden).

Ved å bruke økonomiske virkemidler for å stimulere etterspørselen i markedet vil man kunne oppnå store og målbare resultater innenfor denne stortingsperioden. Når Statnett sine prognoser fastslår at det norske kraftoverskuddet ved en videreføring av dagens politikk vil være spist opp i løpet av 2026 haster det å innføre kraftfulle virkemidler for energieffektivisering og egenproduksjon av energi. Ny vannkraft og vindkraft i stor skala tar tid fordi det krever planlegging, utredning og nettutbygging, og vil i liten grad kunne bidra de neste 6 – 8 årene. Utbygging av ny storskala kraftproduksjon kan i tillegg ha negative naturkonsekvenser og være konfliktfylt.
For en kraftfull satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon innenfor denne stortingsperioden er det imidlertid behov en spissing av Enovas oppdrag i en tydelig tilleggsavtale. I Enova-avtalen 2021-25 er energimål fjernet. Målene er rettet mot klimakutt og utløst innovasjonskapital. Da Enova ble opprettet i 2001 var tiltak rettet mot energisparing, mindre bruk av el til oppvarming og ny miljøvennlig energiproduksjon blant oppgavene som ble vektlagt i stortingsproposisjonen. De fem avtalene som ble inngått mellom ansvarlig departement og Enova i perioden 2001 – 2020 hadde alle egne mål for energiresultater innenfor avtaleperioden. For perioden 2017 – 2020 skulle Enova eksempelvis oppnå et energiresultat på 4 TWh. Aktiviteten til Enova er i dag kun rettet inn mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. For å utløse det store potensialet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon må Enova også støtte velprøvde og modne energitiltak.

Forslag til anmodningsvedtak II

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til velprøvde og modne energitiltak, og ikke begrense støtten til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres egne tilpassede ordninger rettet mot private husholdninger, borettslag, næringsbygg, kommuner og landbruk.»

Forslag til anmodningsvedtak III

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sette av 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier. I tillegg må regjeringen tilrettelegge for målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruk.»