Enovas rapport om energimerkeordningen

Olje- og energidepartementet
postmottak@oed.dep.no
Ref.: 16/1107                                                                                                                          
Oslo, 13.05.2020

Høringssvar fra Norsk Varmepumpeforening – Enovas rapport om energimerkeordningen

Vi viser til høringsforslag om Enovas rapport fra forprosjekt om energimerkeordningen for bygninger og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg. I rapporten skisserer Enova flere mulige forbedringer av energimerkeordningen for bygninger. 

NOVAP støtter arbeidet med en videreutvikling av energimerke for bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Siden energimerket ble introdusert i markedet har ordningen hatt liten betydning for de valg forbrukere og næringsliv gjør i eiendomsmarkedet.

NOVAP støtter at dagens systemgrense for oppvarmingssystemet for beregnet levert energi beholdes. Dette er det beregningspunktet som best samsvarer med målepunktet for kjøpt energi fra energileverandører og energimerkeordninger i resten av Europa.

NOVAP støtter at effektbelastning inkluderes i energimerkeordningen. Vi mener imidlertid at energi og effekt bør synliggjøres med én karakter hver i energimerket. NOVAP mener at en felles karakter ikke vil gjøre energimerket mer forståelig eller brukervennlig. Vi mener at en vekting mellom energi og effekt som skal smelte sammen til et felles merke vil gjøre det vanskeligere for eier av bygget å se hvordan energitiltak vil forbedre energikarakteren. Vektingen vil også gjøre det vanskeligere å se hva som er bygningens faktiske energi- og effektbehov. NOVAP mener derfor at det ikke er en god idé å ha en felles karakter, men at både energi- og effektkarakteren synliggjøres i energimerket (se vedlegg). Vi mener også det er en stor fordel med to karakterer at man unngår en politisk vekting mellom energi og effekt. Med en politisk vekting risikerer man at energimerket mister relevans og betydning i markedet. 

NOVAP støtter rapportens anbefaling om å gå bort fra bruken av oppvarmingskarakter i energimerket. Vi er enig i konklusjonen fra markedsundersøkelsen om at oppvarmingskarakteren er lite relevant og noe markedsaktører i liten grad forstår og forholder seg til. 

NOVAP støtter at finansielle aktører kan få tilgang til data fra energimerkedatabasen. Hvis energimerke kan knyttes opp mot lånebetingelser i bankene vil dette gjøre at energimerket får større betydning og blir mer relevant.   

NOVAP støtter felles energimerke for flerbolighus. Vi mener dette er logisk da det primært er styrene i denne type bygg som fatter beslutninger av betydning for energikarakter. For småhus med flere boenheter, som tomannsboliger, rekkehus og firemannsboliger bør merkingen fortsatt kunne utføres per enhet. 

NOVAP støtter de forbedringer i energimerkesystemet som Enova foreslår for å møte forbrukernes forventninger til digitale løsninger. Enova foreslår blant annet et mer brukervennlig grensesnitt, samt åpne API og integrasjonsmuligheter. Vi mener en slik tilnærming vil stimulere til produkt og tjenesteutvikling relatert til energiløsninger i bygninger. 

Utdyping av våre synspunkter knyttet til energimerkeordningen

Energimerket

NOVAP mener at energi og effekt bør synliggjøres med én karakter hver i energimerket. Det er ikke uvanlig at en energimerkeetikett kan synliggjøre flere ting. Dette er noe som blant annet gjøres for luft-til-luft varmepumper. Her er det en karakter som viser energieffektivitet i kjølemodus og en karakter som viser energieffektivitet i oppvarmingsmodus. For luft-til-vann og væske-til-vann-varmepumper vises verdier for både 35 og 55 grader turtemperatur.

NOVAP mener at aktuell forbedring ikke bør oppgis med en bokstavkarakter på energimerket (se vedlegg). Vi mener dette er helt misvisende fordi alle bygg kan oppnå en forbedring over hele skalaen avhengig av tiltak som gjennomføres. I presentasjonene som Enova ofte bruker vises energiattest for et fiktivt bygg med energimerke E og aktuell forbedring på C. Hva av de anbefalte løsningene beskrevet under «Dette kan du gjøre for et bedre energimerke» må gjennomføres for å få C? Vil byggeiere få inntrykk at det er urealistisk å oppnå bedre karakter? Det er eksempelvis innenfor Powerhousekonseptet og LowEX eksempler på rehabiliterte bygg som har energikarakter A. Hvilken energikarakter man oppnår er helt og fullt avhengig av hvilke tiltak man gjennomfører. 

Energiattesten

NOVAP støtter de forslåtte endringene for energiattesten. Vår vurdering er at forslaget evner å kommunisere egenskaper ved bygget på en mer forståelig og pedagogisk måte enn dagens energiattest. Vår vurdering er at Enova med de viktigste egenskapene og funksjonaliteten.

NOVAP mener at lagring av termisk energi må inkluderes på tilsvarende måte som batteri på energiattesten. Vi mener også at faktisk forbruk av energi siste årene bør være en del av energiattesten. NOVAP er positive til at energiattesten skal tilpasses til og gjøres tilgjengelig på en digital plattform. Bruk av digital plattform gjør det mulig å tilpasse innholdet i energiattesten dynamisk og i større grad tilpasses den enkelte bygning. 

Energivurdering av tekniske anlegg

I det nye bygningsenergidirektivet (2018/844/EU) artikkel 15 er inspeksjoner av tekniske installasjoner ikke lenger avgrenset til å omfatte kjeler som oppvarmes med ikke-fornybart flytende eller fast brensel. Begrepet "kjel" er erstattet med begrepet "varmegenerator" som omfatter alle innretninger som produserer og leverer varme til et varmesystem slik som en forbrenningskjel (uavhengig av type brensel), elektrokjel eller varmepumpe. 

Dette vil i praksis kunne medføre at energivurderinger med forslag til energieffektiviseringstiltak vil omfatte alle varmesystemer uavhengig av energivare. NOVAP støtter denne utvidelsen av omfanget av energivurderinger av tekniske installasjoner. NOVAP mener at dagens grenser for kjel med nominell effekt høyere enn 20 kW bør gjelde varmegeneratorer, eller klimaanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller anleggene samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m² skal underlegges plikt om energivurdering.  NOVAP anbefaler at man opprettholde dagens inspeksjonsordninger for varme-, kjøle- og ventilasjonssystemer som for tiden har terskler under de nye grenseverdiene i de endrede bygningsenergidirektivet. Det må settes klare krav til fagkompetanse på dem som utfører energivurdering.

Implementer oppdatert Bygningsenergidirektiv fra 2018

NOVAP mener departementet må implementere det oppdaterte Bygningsenergidirektivet fra 2018. Departementet har gjennomført to høringer hvor de ber om innspill på implementeringen av direktivet fra 2010. Regjeringen skriver i energimeldingen 15. april 2016 etter å ha brukt 6 år på å vurdere om dette direktivet er EØS-relevant:
«Regjeringen har vurdert at det reviderte bygningsenergidirektivet fra 2010 er i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen har besluttet at direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger, og arbeidet med dette pågår nå i EØS-EFTA-landene.»

I 2018 publiserte EU 3. revisjon av bygningsenergidirektivet. EU-landene hadde frist frem til 10. mars 2020 med å implementere dette direktivet. Det vil si at i Norge jobber vi fortsatt med et direktiv som ble vedtatt av EU i 2003, mens våre nordiske naboland og resten av EU har implementert det oppdaterte direktivet fra 2018.

Norsk Varmepumpeforening mener at Norge så raskt som mulig bør implementere direktivet fra 2018. Dette bør gjøres før man gjør store endringer i ordningen. Eventuelle endringer må uansett godkjennes av EU. Så lenge det er direktivet fra 2003 som er gjeldende i Norge er vi usikre på om det i praktisk er mulig å godkjenne denne endringen i forhold til beregning av energikarakter. Det er ingen andre land i EU som beregner energikarakteren på denne måten. 

Byggenæringen er Norges nest største fastlandsnæring. Totalt omsetter byggenæringen for 525 milliarder kroner hvert år. Nesten 250 000 jobber i de ulike delene av byggenæringen. Mange selskaper innen byggebransjen har virksomhet i mange ulike land innenfor EU. Regjeringen skaper mange unødvendige problemer og utfordringer for byggebransjen når Norge ligger langt bak resten av Europa i implementering av EU-direktiver. Det samme gjelder utvikling av nasjonale standarder for energiberegninger som bygger på europeiske standarder. Byggenæringen har eksempelvis et stort behov for å få revidert NS 3031 Bygningers energiytelse. 

Norge har en felles klimaforpliktelse med EU i henhold til Paris-avtalen, og dette er et av flere direktiver som skal bidra til at klimaforpliktelsen oppnås. 

Sett krav til synlighet


Hvis Norge implementerer bygningsenergidirektivet fra 2010 vil følgende bli gjeldende også i Norge:

4. Member States shall require that when:
— buildings having an energy performance certificate,
— building units in a building having an energy performance certificate, and
— building units having an energy performance certificate,
are offered for sale or for rent, the energy performance indicator of the energy performance certificate of the building or the building unit, as applicable, is stated in the advertisements in commercial media.

Dette vil gi NVE hjemmel i å kreve at energimerket er mer synlig i ulikt markedsmateriell i forbindelse med salg og utleie av ulike type bygg og boliger. Dette vil kunne gjøre energimerket mer kjent og relevant slik vi ser for andre produkter der et godt energimerke er etterspurt. 

Energieffektivisering i byggsektoren på veien mot lavutslippssamfunnet

Bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest strøm (65 TWh) i Norge. Norge har innført forbud mot bruk av fossil energi i nybygg og forbud mot bruk av fossil olje i eksisterende bygninger. Energibruk i bygg utenom elektrisitet består derfor i hovedsak av fjernvarme og bioenergi.

Elektrifisering er svært viktig for å kutte klimagassutslipp i Norge. For å gjennomføre 50 prosent kutt i klimagassutslipp som beskrevet i Klimakur 2030, er vi avhengig av en omfattende elektrifisering av flere sektorer. Ut ifra framskrivningene i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (2019) og Klimakur 2030 vil disse sektorene øke sitt elforbruk med 23 TWh frem til 2030. 

23 TWh med nytt elforbruk kan enten komme fra ny kraftproduksjon eller fra energieffektivisering i byggsektoren. Energieffektivisering av bygninger består av lite kontroversielle og ofte lønnsomme tiltak. Selv om tiltakene er lønnsomme er det ikke en selvfølge at de blir gjennomført siden det er lav bevissthet rundt dette blant mange boligeiere og beslutningstakere innen privat og offentlig sektor. 

NVE sin referansebane gir 3 TWh redusert elforbruk i 2030 inklusive egenproduksjon av solenergi fra bygninger. I basisscenarioet har NVE inne hele 25 TWh vindkraft i 2030. Ved en økt satsing på energieffektivisering er det mulig å redusere behovet for å bygge ut landbasert vindkraft, og vi kan velge å bygge ut de vindparkene som er mest formålstjenlige i forhold til vindressurser, tilknytning til nettet, naturverdier og lokale konflikter.

Norsk Varmepumpeforening er uenig med de som hevder at energieffektivisering ikke er så viktig fordi vi i Norge går mot et stort kraftoverskudd. Vi mener energieffektivisering er viktigere enn noen gang fordi vi må løse både klimakrisen og unngå tap av natur og artsmangfold. 

Utvikling av standarder

Standardiserte beregningsmetoder for samtidig maksimalt effektbehov, energilagring og lokal energiproduksjon er ennå ikke utarbeidet (det foreligger informative forslag i SN NSPEK 3031:2020). Per i dag har vi ikke en Norsk Standard som er utviklet i tråd med de Europeiske standardene for å beregne bygningers energiytelse. For å lykkes med en ny energimerkeordning så er helt avgjørende at metodikken og beregningsmetodene er robuste og pålitelige. 

NOVAP deltar gjerne i videre arbeid

NOVAP representerer en bransje som er helt sentral for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i bygninger.  Vi deltar gjerne i arbeidet med å fornye og revitalisere ordningene for energimerke og energivurdering av tekniske installasjoner. Vi har gjennom en årrekke hatt et godt samarbeid med Enova og vi ønsker å fortsette dette gode samarbeidet.  

Med vennlig hilsen

Rolf Iver Mytting Hagemoen
Norsk Varmepumpeforening

E-post: river@novap.no