Enklere merverdiavgift med én sats

Spørsmålet om enklere merverdiavgift med én sats er vurdert av et ekspertutvalg oppnevnt av Finansdepartementet. Forslaget har nå vært på høring, og her finner du høringsbrev og alle høringssvar.  

Her er de viktigste punktene fra NOVAPs høringssvar: 

• NOVAP mener fritaket for merverdiavgift for strøm til husholdninger bør avvikles.
• Hvis fritaket for merverdiavgift avvikles, bør provenyet anvendes til å gi støtte til enøktiltak til husholdningene i Nord-Norge.
• Hvis det gis støtte til enøktiltak fremfor fritak for merverdiavgift, kan dette gi husholdningene bedre inneklima og lavere nettleie.
• NOVAP er enig med utvalget at det er bedre å gi generell økonomisk støtte til husholdninger eller utvide andre ordninger som økt skattefradrag, enn å gi fritak for merverdiavgift for strøm.
• En avvikling av ordningen vil gjøre det lettere å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, og å oppfylle EUs energieffektiviseringsdirektiv.
• NOVAP er enig med utvalget i at ordningen gir mindre effektiv ressursbruk.

Hele høringssvaret

Dato: 29.08.2019

Finansdepartementet
postmottak@fin.dep.no
Ref.: 19/285 Oslo, 29.08.2019

Høringssvar fra Norsk Varmepumpeforening – NOU 2019:11 Enklere merverdiavgift med én sats

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) vil avgrense vårt høringssvar til kapittel 9: Elektrisk kraft mv. i Nord-Norge. NOVAP støtter utvalgets konklusjon om at fritaket for merverdiavgift for strøm for husholdninger i Nord-Norge bør avvikles. Vi mener det er riktig, som utvalget skriver, at støtte til husholdninger i Nord-Norge kan gis mer målrettet til de husholdningene som har behov for det, fremfor at det gis fritak i merverdiavgiften for alle husholdninger i landsdelen. Støtte gjennom fritak for merverdiavgiften gir mest støtte til de husholdningene som bruker mest strøm, uavhengig av husholdningens inntekt.

Vi er enig med utvalget i at dersom formålet er å gi en generell økonomisk støtte til husholdninger i Nord-Norge, vil det være mer målrettet å gi et fast beløp (4 500 kroner) per husholdning eller utvide andre eksisterende støtteordninger som økt skattefradrag.

Oppsummering NOVAPs synspunkter:

• NOVAP mener fritaket for merverdiavgift for strøm til husholdninger bør avvikles.
• Hvis fritaket for merverdiavgift avvikles, bør provenyet anvendes til å gi støtte til enøktiltak til husholdningene i Nord-Norge.
• Hvis det gis støtte til enøktiltak fremfor fritak for merverdiavgift, kan dette gi husholdningene bedre inneklima og lavere nettleie.
• NOVAP er enig med utvalget at det er bedre å gi generell økonomisk støtte til husholdninger eller utvide andre ordninger som økt skattefradrag, enn å gi fritak for merverdiavgift for strøm.
• En avvikling av ordningen vil gjøre det lettere å nå målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030, og å oppfylle EUs energieffektiviseringsdirektiv.
• NOVAP er enig med utvalget i at ordningen gir mindre effektiv ressursbruk.

Mål om 10 TWh energisparing innen 2030

I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at den vil realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Dette målet ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av energimeldingen i 2016. En støtte til enøktiltak for husholdninger i Nord-Norge kan bidra til at dette målet oppnås.

Gevinsten handler ikke bare om energi: Samfunnsøkonomisk nytteverdi av 10 TWh energieffektivisering fram mot 2030 utgjør om lag 90 milliarder kr, ifølge beregninger gjort for Elektroforum.

EUs energieffektiviseringsdirektiv

Regjeringen skrev i energimeldingen i april 2016 at den hadde besluttet at EUs energieffektiviseringsdirektiv fra 2012 skulle innføres i Norge. Når Norge innfører dette direktivet, må vi også tallfeste et mål for energieffektivisering. I 2018 vedtok EU nye mål om minimum 32,5 prosent energisparing innen 2030. Norge kan sette seg et mer ambisiøst mål for energieffektivisering enn minimumskravet til EU.

Med et konkret mål for energieffektivisering blir det enda mer irrasjonelt å gi husholdningene i Nord-Norge 1 milliard kroner i subsidier på strømregningen hvert år, fremfor å bruke disse midlene på energieffektiviseringstiltak. Som utvalget skriver: «Støtte gjennom merverdiavgiften fører til større forbruk av kraft enn ellers, noe som er vridende og gir mindre effektiv ressursbruk.»

Provenyeffekt

Fordelen av avgiftsfritaket hadde en anslått verdi på om lag 1 milliard kroner i 2018, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019. Enova gir hvert år omtrent 250 millioner kroner i støtte til enøktiltak i husholdningene. Hvis merverdiavgiftsfritaket avvikles og disse midlene brukes til å støtte enøktiltak i husholdningene i Nord-Norge, kan dette gi husholdningene lavere strømregning. En slik støtte til enøktiltak kan også differensieres ut fra inntekt, slik at lavinntektsfamilier kan få høyere støtte.

Verdiskaping og nye arbeidsplasser

Hvis fritaket for merverdiavgift for strøm avvikles i 2020 og disse midlene anvendes som investeringsstøtte til enøktiltak, vil det bety 10 milliarder i støtte frem til 2030. Med 20 prosent støttesats i gjennomsnitt, kan det utløse investeringer for 50 milliarder kroner i denne perioden. Det anslås fra Prognosesenteret at hver million kroner økt omsetning i byggenæringen gir 1,5 nye arbeidsplasser. Det betyr at 50 milliarder i investeringer i enøktiltak vil gi 7 500 nye arbeidsplasser i byggenæringen i Nord-Norge frem mot 2030.

Avvikling av fritaket gir mindre byråkrati

Utvalget skriver følgende om denne problemstillingen: «Fritaket i merverdiavgiftssystemet bidrar også til å komplisere regelverket og gir utfordringer knyttet til avgrensning og etterlevelse.»

Utvalget skriver at et av områdene hvor fritaket gir utfordringer i forhold til avgrensninger er studenthybler og utleie av bolig.

NVEs prognose for kraftpriser frem mot 2030

NVE anslår i sin kraftmarkedsanalyse 2018 – 2030 at kraftprisen i Sør-Norge vil øke fra 32 øre/kWh i 2020 til 38 øre/kWh i 2030. Dette gir en økning på 6 øre/kWh i denne tidsperioden. NVE anslår at kraftprisen vil øke fra 31 øre/kWh i 2020 til 32 øre/kWh i 2030 i Nord-Norge. Dette gir en økning på 1 øre/kWh i denne tidsperioden. Ifølge disse prognosene vil høyere kraftpriser i Sør-Norge enn Nord-Norge øke fra 2 øre/kWh i 2020 til 7 øre/kWh i 2030.

Enøktiltak gir bedre innemiljø og komfort

Energieffektivisering av boliger består av mange små og store tiltak som er lite kontroversielle og som samtidig kan gi bedre innemiljø og komfort. Aktuelle tiltak kan være å skifte til mer energieffektive vinduer, etterisolering og varmepumper.

Energieffektivisering gir store besparelser for husholdningene

Det året da norske husholdninger brukte mest strøm var i 1996. Dette året brukte hver husholdning 18 592 kWh i gjennomsnitt. Fra 1996 til 2016 har norske husholdninger redusert sitt forbruk til 16 079 kWh i gjennomsnitt, en besparelse på ca. 2 500 kWh. Dette utgjør en årlig effektivisering av forbruket med ca. 1 prosent.

Hvis Norge innfører revidert energieffektiviseringsdirektiv fra 2018 vil det kreve ytterligere effektivisering på 1 prosent hvert år fram mot 2030.

Om husholdningene i Nord-Norge fortsetter med samme forbruk av elektrisitet som i dag, vil det å fjerne fritaket for merverdiavgift på strøm utgjøre en årlig merkostnad fra 4 000 kroner opp mot 6 000 kroner. De fleste husholdninger kan med enkle enøktiltak redusere strømregningen med 4 000 til 6 000 kroner per år. Dette gjelder spesielt for de husholdningene som i dag har et høyt forbruk og en tilsvarende høy strømregning. Lønnsomheten ved å gjennomføre enøktiltak øker hvis fritaket for merverdiavgift fjernes.

Energieffektivisering gir lavere nettleie

NVE anslår at det er behov for å investere 135 milliarder i strømnettet fram mot 2027. Hvis fritaket for merverdiavgift for strøm avvikles i 2020 og disse midlene anvendes som investeringsstøtte til enøktiltak, vil det bety 10 milliarder i støtte frem til 2030. Mange av enøktiltakene som da utløses vil redusere effektbelastningen på nettet og investeringsbehovet i nytt nett. Dette kan gi husholdningene i Nord-Norge lavere nettleie. Det vil også frigjøre plass i nettet og gjøre det enklere å elektrifisere transportsektoren i Nord-Norge.

--

Tilleggskommentar:

Fritaket omfatter IKKE alternative energikilder

Utvalget skriver at fritaket omfatter fra og med 1. januar 2003 også alternative energikilder, jf. Merverdiavgiftsforskriften § 6-6-2 og Ot.prp. nr. 1 (2002 – 2003). Som eksempler på alternative energikilder nevnes bioenergi, solenergi, grunnvarme og spillvarme fra avfallsforbrenning. Energi fra fjernvarmeanlegg anses også som energi fra alternative energikilder, i motsetning til fossile energikilder. NOVAP mener det er feil når utvalget skriver at fritaket også omfatter alternative energikilder.

Fritaket omfatter ikke solenergi og grunnvarme

Utvalget nevner solenergi og grunnvarme som eksempler på alternative energikilder som omfattes av fritaket for merverdiavgift i Nord-Norge. Dette mener vi er en feilaktig saksopplysning i høringsnotatet. For at en husholdning skal kunne utnytte solenergi eller grunnvarme må de investere i et solenergianlegg eller en varmepumpe. Denne investeringen har ordinær merverdisats på 25 prosent. Når utvalget skriver at alternative energikilder er omfattet av merverdiavgiftsunntaket, vil dette i praksis være bioenergi og fjernvarme som leveres av en tredjepart.

Investering i utstyr for energieffektivisering er heller ikke omfattet av unntaket, selv om disse investeringene bidrar til at husholdningene får lavere strømregning.

Med vennlig hilsen

Rolf Iver Mytting Hagemoen
Norsk Varmepumpeforening
E-post: river@novap.no