Mål for enøk endelig på plass
Etter at alle EU-land har hatt et tallfestet mål for energieffektivisering siden 2008, har vi nå også fått dette i Norge i forbindelse med avtale om revidert statsbudsjett for 2024.
Norsk Varmepumpeforening og de andre organisasjonene vi jobber sammen med er svært godt fornøyd med budsjettavtalen mellom regjeringen og SV. Foran til høyre Andreas Unneland fra SV.
Dette er en viktig milepæl på veien mot å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, og mot et lavutslippssamfunn i 2050, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
- Norsk Varmepumpeforening har sammen med andre organisasjoner jobbet i lang tid for å få på plass et mål og en handlingsplan for energieffektivisering. Nå er begge disse tingene på plass. Det neste vi trenger er at handlingsplanen oppdateres med konkrete virkemidler slik at vi når målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030, sier Hagemoen.
Det er også viktig at Energidepartementet har fått det overordnede ansvaret for energieffektivisering og ansvar for å sørge for at helheten i regjeringens energieffektiviseringspolitikk ivaretas. Når i tillegg NVE er styrket med økte ressurser til å følge opp regjeringens satsing på energieffektivisering er mange av de viktige strukturelle grepene for å lykkes med energieffektivisering på plass.
Energieffektivisering skjer ikke av seg selv
Det har tatt tid å få på plass et tallfestet mål og en handlingsplan for energieffektivisering i Norge, der ansvarlige departementer lenge har hatt en for sterk tro på energieffektivisering skal skje av seg selv. Årsakene til at alt for få investerer i energieffektiviseringstiltak kan være mange: Mangel på investeringskapital, mangel på kunnskap, asymmetri i hvem som eier bygg og hvem som betaler strømregningen, tungrodde systemer for dokumentasjon og utlegg der støtteordninger finnes. Lønnsom energieffektivisering stopper opp i både husholdninger og bedrifter. Dyrtiden gjør det enda mer krevende.
En grunnleggende utfordring med mange energieffektiviseringstiltak er at kostnadene kommer nå, mens gevinsten er både usikker og langsiktig. Den gode nyheten er at hvis staten bidrar med en andel av investeringene i støtte, kan vi få rask effekt. Byggenæringen har både kapasitet og kompetanse til å forsterke satsingen på energieffektivisering som er igangsatt i Enova og Husbanken i denne stortingsperioden.
Mye kan gjøres innen 2030
Målet om 10 TWh redusert elforbruk i bygg innen 2030, vil i hovedsak oppnås gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Støtte til markedsintroduksjon og utvikling av ny teknologi er viktig, men ikke alene nok til at vi når våre mål for energieffektivisering. Utrullingsvirkemidler kan gi betydelige resultater fram mot 2030, og samtidig muliggjøre storskala implementering etter 2030.
Energieffektivisering kan bidra både til bedre kraftbalanse, effektbalanse, til å avlaste nettet og til å bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon. Virkningen av energieffektivisering er også ofte størst om vinteren, når presset på kraftsystemet er størst og kraftprisene er høyest.