Strid om EU-direktiver som skal fremme energieffektivisering
30. januar gikk Senterpartiet ut av regjering. Bakgrunnen var uenighet med Arbeiderpartiet om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. To av direktivene handlet om energieffektivisering.
Statsminister Jonas Gahr Støre i møte med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Foto: Dati Bendo/EUs pressetjeneste
EU vedtok i 2018 og 2019 en rekke direktiver og forordninger i det som blir kalt «Ren energi-pakken». Regjeringen foreslår å innføre tre av direktivene i pakken i Norge.
De tre direktivene er: Energieffektiviseringsdirektivet fra 2018, Bygningsenergidirektivet fra 2018 og Fornybardirektivet fra 2018. Norsk Varmepumpeforening har i lang tid arbeidet aktivt for at Norge skal innføre disse direktivene, og er glad for at det ser ut som det vil skje. Vi har arbeidet mest med Energieffektiviseringsdirektivet og Bygningsenergidirektivet, men det er også enkelte artikler i Fornybardirektivet som er relevante for varmepumper.
- Vi mener disse direktivene vil hjelpe oss å arbeide mer langsiktig og målrettet for å redusere energibruken i bygninger og andre sektorer, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
Bygningsenergidirektivet fra 2018
Direktivet er et tillegg til Bygningsenergidirektiv II fra 2010 som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023. Flere av bestemmelsene fra det andre bygningsenergidirektivet er uendret.
Artikkel 4 i energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 flyttes til bygningsenergidirektivet og utvides. Her stilles det krav om å lage en langsiktig strategi for rehabilitering og energieffektivisering av bygninger med mål om å gjøre bygningsmassen energieffektiv og utslippsfri i 2050. Strategien skal legge grunnlaget for å gjøre eksisterende bygninger til nesten nullenergibygninger. Strategien skal blant annet inneholde et veikart med tiltak og målbare indikatorer for fremdrift med milepæler i 2030, 2040 og 2050. Opprinnelig frist for innsending av strategien var mars 2020. Grunnet Covid-19 ble flere land forsinket, men i mars 2022 hadde alle 27 medlemslandene levert inn sine strategier.
Det ligger også inne nye krav til tekniske bygningssystemer og elbillading i tilknytning til eksisterende og nye bygg. Kommisjonen skal utvikle en smartindikator for bygninger, som blant annet sier noe om hvor godt tilpasset bygningen er for styring av energibruk osv. Det er frivillig for medlemslandene å ta smartindikatoren i bruk.
Direktivet gir medlemslandene et handlingsrom. Det åpnes blant annet for at bygningsreglement og tekniske krav kan utformes slik at de best mulig tilpasses bygningsmassen og klimaforholdene nasjonalt. I retningslinjene redegjør Kommisjonen for innholdet i de tekniske kravene og ulike måter å oppnå målene i direktivet på.
EU har også vedtatt en ny versjon av Bygningsenergidirektivet i 2024. Dette er ikke innført i Norge ennå.
Energieffektiviseringsdirektivet fra 2018
Dette direktivet er et tillegg til energieffektiviseringsdirektivet fra 2012. Flere av bestemmelsene fra forrige direktiv er uendret.
Mens målet med det opprinnelige energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 var å nå EUs 2020-mål for energieffektivitet, var målet med det andre energieffektiviseringsdirektivet fra 2018 å nå 2030-målene. EUs samlede energieffektiviseringsmål settes til 32,5 % på EU-nivå innen 2030. Energieffektiviseringsmålene for 2020 og 2030 på EU-nivå er ikke bindende for medlemslandene, men de indikative nasjonale bidragene skal inn i medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner.
Det årlige sparemålet reduseres fra 1,5% i perioden 2014-2020 til 0,8% i perioden 2021-2030. Grunnet justeringer i kalkuleringsmetoden, er kravet i realiteten er om lag 11% mer ambisiøst. Bakgrunnen er at energibruk i transport kan trekkes fra i beregningen for den første, men ikke den andre perioden. Muligheten til å trekke fra energibruk i kvotepliktig sektor inntil 25% av total energibruk strykes også. Installasjon av ny fornybar energiteknologi på eller i bygninger kan godskrives som sparing til en viss grad.
Reglene om måling og fakturering er endret til å kun omfatte gass og det er gitt utfyllende bestemmelser knyttet til måling og fakturering av fjernvarme.
Vil du lære mer?
- Regjeringen.no har en fin oversikt med spørsmål og svar om fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.
- NOVAP skrev denne artikkelen i 2024: Fakta og forvirring om EUs bygningsenergidirektiv
- Våren 2024 ba NOVAP og 22 norske aktører EU presse Norge til å innføre direktiv om energieffektivisering