Spikeren i kista for Norges klimamål?
Regjeringen viser med sitt forslag til statsbudsjett for 2025 alt for liten vilje til å ta de nødvendige grep for at Norge skal nå sine klimamål. Uten en satsing på energieffektivisering mangler Norge tilgang på kraft for å fase ut fossil energibruk.
Regjeringen og SV ble enige om følgende anmodningsvedtak i forbindelse med budsjettavtale revidert statsbudsjett 2024:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»
Dagens politikk og virkemidler har gitt oss 2-3 TWh redusert strømforbruk i bygg, men vil ikke gi oss en ytterliggere reduksjon i strømforbruk i perioden 2023 – 2030, ifølge NVE. Derfor kreves det ny politikk og nye virkemidler, hvilket vi ikke får i statsbudsjettet for 2025.
Krever investeringer på 100 – 150 milliarder kroner
Det å redusere strømforbruket i bygg med 5 - 6 TWh gjennom energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen, vil ifølge NVEs anslag innebære investeringskostnader i størrelsesorden 100-150 milliarder kroner totalt i perioden frem til 2030. Dette vil innebære årlige investeringskostnader på mellom 17-25 milliarder kroner. Til sammenligning utgjør markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) årlig rundt 200 milliarder kroner.
SINTEF og Skanska viser i sin analyse et behov for årlige investeringer på 18 milliarder, og investeringsstøtte på 4 – 5 milliarder for å utløse 13 TWh energieffektivisering og solkraft på bygg innen 2030.
NVE, SINTEF, Skanska og andre fagmiljøer virker samstemte i hva som kreves for å redusere strømforbruket i bygg. Økonomiske virkemidler og reguleringer er viktige for å oppnå resultater, men informasjonskampanjer og kompetansetiltak er viktige supplerende virkemidler. Nettopp samspillet mellom ulike virkemidler er viktig for å få de beste resultatene, og en forutsetning for at markedsmekanismene skal virke så godt som mulig.
Senest i september lovet Arbeiderpartiet at de vil styrke Enova som et verktøy for energieffektivisering, og da er det merkelig at det ikke settes av mer midler til dette i statsbudsjettet, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen.
Utsettelse gir økt kostnad for energieffektivisering
Det burde skremme politikerne når NVE har beregnet at kostnaden for å nå 10 TWh redusert strømforbruk i 2030, øker dess lengre vi venter med å få på plass virkemidler, fortsetter Hagemoen. Fordi Energidepartementet har brukt så lang tid på å komme opp med en plan og en virkemiddelpakke, vil kostnadene kunne øke fra 150 milliarder til 410 milliarder kroner hvis vi skal redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh.
Innspill til endringer på statsbudsjettet
Norsk Varmepumpeforening deltar på høringer på Stortinget om statsbudsjettet i Finanskomiteen og i Energi- og miljøkomiteen. Våre viktigste innspill i høringene vil være:
- å utarbeide en handlingsplan med virkemidler som vil sikre realisering av målet om 10 TWh strømsparing
- ekstra bevilgning på 1 – 2 milliarder til energieffektivisering gjennom Enova
- forlengelse av frist for sluttrapportering på Energitilskuddsordningen til utgangen av 2025
HFK-avgifter for 2024
Avgiftssatsen for HFK-gasser øker med 23,5 % i år, ifølge forslaget til statsbudsjett for 2025. HFK-avgiften beregnes ut fra CO2-ekvivalenter, og for 2025 øker den fra 1176 til 1405 kr/tonn. Regjeringen skal forhandle med SV om forslaget til budsjett som er lagt frem, men økningen i CO2-avgift og HFK-avgifter vil etter all sannsynlighet bli vedtatt.
Frokostmøte om statsbudsjettet og energieffektivisering den 10. oktober 2024
Naturvernforbundet, Zero, NBBL, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen arrangerte 10. oktober frokostmøte om statsbudsjettet og energieffektivisering.
Du kan se frokostmøtet i opptak her:
https://vimeo.com/1017826829
