Over 100 millioner kr i refusjoner
I fjor betalte myndighetene for første gang over 100 millioner kroner i refusjon for innleverte kuldemedier.
Nedtapping og innlevering av brukte kuldemedier resulterer i stadig større utbetaling av refusjon fra myndighetene.
Nedtapping og innlevering av brukte kuldemedier resulterer i stadig større utbetaling av refusjon fra myndighetene. Fra drøyt 80 millioner utbetalt i 2019 økte refusjon for brukte kuldemedier til snaut 110 millioner kr i 2020, viser tall fra Miljødirektoratet og Stiftelsen Returgass.
– Volumet er ganske stabilt, så økningen handler mest om at det har kommet inn flere dyre gasser, sier daglig leder Lisbeth Solgaard i Stiftelsen Returgass.
Dyr gass vil si gass med høy GWP (globalt oppvarmingspotensial). R404A og R507A hadde i fjor refusjonssatser på drøyt 2100 kr per kilo.
– Mye penger å hente
Mens bilbransjen ifølge Solgaard har blitt mye flinkere til å levere inn brukte kuldemedier, er volumene ganske stabile for kuldebransjen.
– De tallene bør øke. Vi ligger fremdeles langt under det som er anslått at vi burde få inn. Det er mye penger å hente ut av systemet, understreker hun.
Mengde innlevert HFK har økt markant fra 2016, og utgjør de klart største volumene av innleverte kuldemedier. Kilde: Stiftelsen Returgass.
Mengde innlevert HFK har økt markant fra 2016, og utgjør de klart største volumene av innleverte kuldemedier. Kilde: Stiftelsen Returgass. Mest innlevert R125
Mengde innleverte kuldemedier fordelte seg i fjor slik:
- R125 : 35%. R410A er en blanding av R32 og R125
- R134a: 28 %
- R143a: 20%. R143a er en viktig komponent i flere kuldemedier, blant annet R404A og R507A.
- R32: 16 %
- Andre: 1%
Fra 2020 har det vært forbudt å etterfylle kuldemedier med GWP over 2500 i anlegg med fyllingsmengde ca 10 kg eller mer av R404A og R507A (40 tonn CO2-ekvivalenter).