Norgespris på sviktende grunnlag – utredningen får strykkarakter

Regelrådet sier alt næringsliv i Norge blir indirekte berørt av Norgespris. Ordningen kan føre til høyere priser for de som ikke dekkes av ordningen, blant annet næringslivet. Fra venstre i bildet: Bjørn Sørgård, Christine Lundberg Larsen, Gry Agnete Alsos, Just Hjalmar Johansen og Malin Arve. | Foto: Regelrådet

Regelrådet er et uavhengig organ under Nærings- og fiskeridepartementet. Rådets rolle er å kontrollere statlige utredninger samt sikre bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Målet er å hindre at nye lover og regler påvirker norsk næringsliv mer enn nødvendig. 

– Det blir mer og mer tydelig at Regjeringen ikke har utredet eller hensyntatt de problemer Norgespris vil skape for næringslivet, industrien og norske kommuner gjennom høyere og mer variable strømpriser, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

– Dette er et alvorlig brudd på utredningsinstruksen, og Energidepartementet må utvide høringsfristen og supplere høringsnotatet med nødvendige utredninger og analyser i tråd med de manglene som Regelrådet påpeker, fortsetter Hagemoen.

Regelrådet har valgt å uttale seg om høringen selv om ordningen ikke gjelder næringslivet direkte, fordi Regelrådet mener at forslaget kan gi indirekte virkninger for alt næringsliv i Norge. 

Norgesprisen på 40 øre/kWh er relativt lav sammenliknet med strømprisen de siste fem årene, og særlig i forhold til prisene gjennom vinterhalvåret, da strømprisene normalt er høyest. Timespriser for strøm gir viktige prissignaler og insentiver til å tilpasse forbruket til tider av døgnet det er lavere pris. På lengre sikt vil høye strømpriser gi insentiver til ulike typer energieffektivisering. Norgespris med en lav fastpris på strøm kan føre til at insentivene til slik tilpasning reduseres. De som velger Norgespris, vil ikke lenger trenger å forholde seg til løpende priser for strøm. Det kan gjøre at husholdninger som velger Norgespris bruker mer strøm generelt og har et høyere forbruket i timer med høy markedspris på strøm sammenlignet med en situasjon der husholdningen står ovenfor variable priser gjennom døgnet. Det kan gi høyere strømpriser generelt, større variasjoner i strømprisen og høyere pristopper. Det vil igjen kunne bety økte kostnader for næringslivet, som ikke er dekket av ordningen.  

Videre mener Regelrådet at forslaget vil kunne påvirke etterspørselen etter energieffektive løsninger da disse kan bli mindre lønnsomme for husholdningene. Ordningen vil da ha konsekvenser for nåværende og framtidig næringsliv som leverer slike løsninger.

Regelrådets vurdering av utredningen 

Regelrådet skal ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger for Norgespris etter de krav som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Regelrådet mener problembeskrivelsen kunne vært mer utfyllende sett i forhold til hvor omfattende forslaget er. Det kommer frem av regjeringens utredning at strømprisene har vært høye og volatile i en periode, men i liten grad hvilke konsekvenser dette har hatt for norske husholdninger. Regelrådet savner også en vurdering av hvordan den gjeldende strømstønadsordningen har fungert. 

Regelrådet mener det er en svakhet at det ikke er vurdert alternative ordninger til Norgespris. Regelrådet mener det burde vært vurdert ordninger der husholdningene eksponeres for prissignaler og har insentiver til strømsparing, samtidig som målet om forutsigbarhet og å trygge husholdningenes strømutgifter ivaretas. 

Et alternativ kunne være å gjøre endringer i den eksisterende strømstønadsordningen, for eksempel ved å flytte innslagspunktet for strømstøtte. Det kunne også vært vurdert en Norgespris der utbetaling baseres på et gjennomsnittsforbruk og ikke faktisk forbruk for hver enkelt husholdning. Gjennomsnittsforbruket kunne tatt hensyn til boligtype og/eller boligstørrelse. Andre alternativer kan være en flat støtte til alle husholdninger eller støtte kun til utsatte grupper.

Videre mener Regelrådet at andre tiltak for økt norsk strømproduksjon og økt energieffektivisering i private boliger kunne vært gjort rede for, og vurdert om det burde gjøres endringer i. Det kunne for eksempel være støtte til installering av varmepumpe eller solceller og etterisolering.  

Virkninger for næringslivet

Regelrådet skriver at Energidepartementet har overordnet og kvalitativt gjort rede for flere mulige virkninger av forslaget, men at virkninger er ikke tallfestet. Det er nettselskapene som skal utvikle og vedlikeholde systemer for å administrere Norgespris. Nettselskapenes kostnader til utvikling og vedlikehold av systemet kunne vært forsøkt tallfestet ved å se til kostnadene nettselskapene har ved å administrere den eksisterende strømstønadsordningen.  

Videre er virkningen Norgespris kan få på strømpriser og pristopper kun svært kortfattet vurdert. Regelrådet mener dette er en svakhet ved utredningen. Det burde vært gjort anslag på hvor mange som kan komme til å benytte seg av Norgespris, for eksempel ved hjelp av spørreundersøkelser. Det burde vært vurdert i hvor stor grad disse husholdningene vil endre sin atferd som følge av at de får en fast strømpris, og videre hvordan dette kan påvirke kraftprisen i markedet og hyppigheten og størrelsen på pristopper. Det burde vært vurdert hvordan en slik prisrespons vil påvirke næringslivet, og om det er bestemte bransjer som vil kunne påvirkes særlig negativt av dette. Regelrådet antar at departementet har informasjon som kunne blitt brukt i denne analysen, for eksempel rapporten Vista Analyse og DNV skrev på oppdrag for Olje- og energidepartementet i 2022 (Vista Analyse 2022).  

Departementet har kort vurdert virkninger på energieffektivisering og energisparing. Departementet skriver at virkningen av Norgespris på energieffektivisering er usikre, men antar at enkelte energieffektiviseringsteknologiver vil kunne bli ulønnsomme med Norgespris. 

Regelrådet savner en grundigere analyse av virkningene for næringsliv som driver med energieffektivisering, smarthusteknologi og andre tiltak for smartere strømstyring. Regelrådet antar at utstyr og tjenester knyttet til smart strømstyring vil være mindre interessant for husholdninger som benytter Norgespris. Det burde vært vurdert virkninger for virksomheter som har en forretningsmodell basert på salg av utstyr og tjenester for smart strømstyring. 

Særskilt vurdering av hensynet til små virksomheter

Regelrådet jobber for å øke bevisstheten om at tiltak kan påvirke små virksomheter annerledes enn store virksomheter.  Forslaget vil kunne gi høyere og mer variable strømpriser for næringslivet. Det kan være særlig krevende for små og mellomstore virksomheter. Regelrådet savner en beskrivelse av berørt næringsliv og virkninger for disse, inkludert virkninger for små og mellomstore virksomheter.  

Regelrådet savner også en vurdering av virkninger for næringsliv som driver med energieffektivisering og teknologiutvikling som fremmer energieffektivisering eller smart strømstyring. De antar det kan være en god del mindre oppstartsbedrifter innenfor dette feltet, og at disse kan miste mye av sitt inntektsgrunnlag med Norgespris.

Fremtidsrettet regulering?

Regelrådet påpeker at Norgespris fjerner løpende prissignaler og kan redusere insentiver for energiomlegging og smart energibruk hos norske husholdninger. Det kan igjen gi høyere strømpriser for næringslivet. Regelrådet stiller spørsmål til om ordningen er fremtidsrettet, særlig i en situasjon der utviklingen går i retning av energiomlegging med mer bruk av ikke regulerbare energikilder og teknologiutvikling som støtter smartere strømstyring.

For husholdninger som velger Norgespris vil det viktigste prissignalet, variasjoner i timesprisen på strøm, ikke lenger være relevant for størrelsen på strømregningen. Dette fjerner insentivene til å flytte forbruk til tider av døgnet da prisen er lavere. Det reduserer også husholdningenes insentiver til å redusere strømforbruket når prisene er høye, både på kort og lang sikt. På kort sikt kan dette f.eks. være vedfyring vinterstid, på lang sikt kan det være installering av varmepumpe, isolering og andre energieffektiviseringstiltak. Hvor stor effekten er kommer an på hvor priselastisk etterspørselen er. Dette er ikke vurdert i høringsnotatet. Vista Analyse og DNV undersøkte i 2022, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, priselastisitetene for kraft i Norge (Vista Analyse 2022). Det kommer frem av rapporten blant annet at priselastisiteten i Norge antas å være høyere enn i mange andre land, og at mye tyder på at forbruket har blitt mer prissensitivt, både fordi det er større fokus på strømpriser og fordi teknologien for strømstyring har blitt mer tilgjengelig i de siste 10-20 årene.

• Du kan lese hele uttalelsen fra Regelrådet her.