Norgespris kan være i strid med EØS-avtalen
Det er mange hull og mangler i høringsnotatet til Norgespris. Det er eksempelvis ikke utredet om forslaget er innenfor regelverket i EØS-avtalen.
Maria Stokseth Hurlen og Clemens Kerle i CMS Kluge. Foto: CMS Kluge
– I en geopolitisk situasjon hvor vi er svært avhengig av et godt samarbeid med Europa for å ivareta på arbeidsplasser innenfor eksportindustrien, er det direkte uansvarlig av Energidepartementet å foreslå Norgespris uten en grundig utredning av om forslaget er i tråd med regelverket i EØS-avtalen, uttaler Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening.
Norsk Varmepumpeforening og NHO Elektro har gitt advokatfirmaet CMS Kluge i oppgave å gjennomføre en slik utredning. Utredningen til CMS Kluge viser at forslaget til Norgespris (med den innretningen som regjeringen foreslår) kan være i brudd med EØS-avtalen på flere viktige punkter.
Norgespris gjelder for alle boliger og fritidsboliger – med volumbegrensninger som i praksis vil ha liten effekt. Det fremstår som sannsynlig at Norgespris vil medføre økt strømforbruk, høyere og mer variable strømpriser for næringslivet og norske kommuner, økte strømpriser i våre naboland, merinntekter for vannkraftprodusenter og reduserte insentiver til strømsparing og forbrukerfleksibilitet. Norgespris et betydelig inngrep i kraftmarkedet, hvor pris ifølge EØS-avtalen skal dannes av etterspørsel og tilbud.
Under EØS-avtalen kan statlige inngrep i kraftmarkeds prisdannelse kun rettferdiggjøres dersom de er nødvendig for å oppnå et legitimt formål, er forholdsmessig og ikke-diskriminerende. CMS Kluge mener disse forutsetningene ikke er til stede for Norgespris:
- Det er usikkert om en ordning som kommer alle husholdninger til gode kan anses for å forfølge et legitimt formål, siden den ikke kun beskytter sårbare kunder.
- Det er usannsynlig at ordningen kan anses for å være forholdsmessig, gitt at det finnes alternativer som ikke vil ha like stor innvirkning på kraftmarkedet.
- Norgespris diskriminerer også mellom produksjon av ulike former av fornybar energi, ulike energi- og oppvarmingskilder og energieffektiviseringstiltak.
Samlet sett anser CMS Kluge det som sannsynlig at Norgespris vil være i strid med direktiv 2009/72, og innføringen av ordningen vil derfor være i strid med EØS-avtalen. Siden ordningen vil ha grenseoverskridende effekter, og rammer nabolandene til Norge, anser CMS Kluge det isolert sett mer vanskelig å rettferdiggjøre ordningen under EØS-avtalen, og mer sannsynlig at EFTA overvåkningsorganet ESA vil gripe inn.
EØS-avtalen artikkel 61(1) oppstiller et (prinsipielt) forbud mot tildeling av statsstøtte til et foretak eller til produksjon av enkelte varer. I statsstøtteretten skiller man mellom såkalt direkte og indirekte statsstøtte. Når det etableres en støtteordning vil mottakerne av direkte statsstøtte være de aktørene som får utbetalt støtte under støtteordningen, forutsatt at samtlige vilkår i artikkel 61(1) er oppfylt. Det vil ikke være tilfelle for Norgespris, siden ordningen gjelder kun husholdninger, som ikke kan anses for å være foretak.
Derimot kan det være tale om indirekte støtte dersom ordningen vil gi fordeler også til andre enn de som direkte mottar støtte. ESA har for eksempel kommet til at en Enova-ordning, som ga støtte til forbrukere som byttet ut forurensende oppvarmingskilder med mer miljøvennlige alternativer, innebar indirekte støtte til produsenter av varmepumper og pelletsovner fordi disse som en konsekvens av ordningen, ville øke salget av sine produkter (pellets-saken). Videre har ESA kommet til at skattefritak for forbrukere ved kjøp av elbil innebærer en form for indirekte støtte til elbilprodusentene.
– Norsk Varmepumpeforening mener det må gjennomføres en supplerende utredning før eventuelt lovforslag fremmes for Stortinget, slik at alle relevante konsekvenser – positive som negative – blir belyst. Dette vil gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag og sikre at tiltaket ikke er i strid med EØS-avtalen eller Norges langsiktige energi- og klimamål, avslutter Baardsen.