Trippel gevinst med energisparing
Mer effektiv bruk av energi i bygninger kan spare urørt natur, klimagassutslipp og lommeboka. Hvorfor så mye fokus på vindkraft når det er mye å hente på å bruke energien smartere?
Bygninger er den sektoren i Norge som bruker mest energi, hele 80 TWh i året. Til sammenlikning har norske vannkraftverk en normalproduksjon på 135 TWh. Arnstad-utvalget la frem en rapport i 2010 som anslo at det er mulig å halvere energibruken i bygningsmassen i løpet av 30 år. Lykkes vi med dette, vil det spare byggeiere for 45 milliarder kr i årlige energiutgifter.
Bevar urørt natur
Ved å satse på mer effektiv energibruk er det mulig å redusere behovet for landbasert vindkraft og annen kraftproduksjon. Bruker vi energien mer effektivt, enten det er i egen bolig eller i store forretningsbygg, kan vi samtidig bidra til å bevare urørt norsk natur.
Kutter klimagassutslipp
Elektrisitet som frigjøres gjennom enøktiltak kan erstatte fossil energibruk innen transport og industri. Statnett har beregnet at vi trenger 14 TWh for å elektrifisere hele transportsektoren. NVE har beregnet at eksport av 10 TWh ny vindkraft kan kutte CO2-utslipp med 5 millioner tonn. Samme effekt får vi hvis vi eksporterer 10 TWh som frigjøres gjennom energisparing.
Reduserer behovet for investering i nett
NVE anslår at det er behov for å investere 135 milliarder i strømnettet fram mot 2027. Oppvarming utgjør 30 % av totalt strømforbruk i Norge, men tar 50 % av kapasiteten i strømnettet på de kaldeste dagene. Strømnettet må tåle den høyeste belastningen som inntreffer noen få timer i løpet av et år. Reduserer vi behovet for elektrisk oppvarming, vil vi ikke bare frigjøre strøm, men også frigjøre plass i strømnettet.
Hvordan skal vi få dette til?
Store mengder elektrisitet kan frigjøres fra nye og gamle bygg ved å ta i bruk kjent og velprøvd teknologi. Det vil imidlertid kreve en langsiktig plan med konkrete tiltak og virkemidler. Sverige har et mål om 50 prosent energisparing innen 2030. I Norge mangler vi klare mål for energieffektivisering, og da er det også vanskelig å få på plass virkemidler og tiltak.
Vi har tre forslag til regjeringen:
- Innfør et ambisiøst krav til nesten nullenergibygg for nye bygninger fra 2020
- Innfør energieffektiviseringsdirektivet med mål for energieffektivisering
- Utarbeid en langsiktig strategi for rehabilitering av eksisterende bygninger til passivhusnivå i 2050.
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder
Bård Baardsen, rådgiver
Norsk Varmepumpeforening
Dette innlegget ble publisert i Stavanger Aftenblad 17.06.19