Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger
Norsk Varmepumpeforening har sendt inn sitt innspill til Energi- og miljøkomiteen om Norgespris og strømstønad.
Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viser til proposisjonen om Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger (Prop. 148 L (2024–2025)). Vi oversender med dette vårt høringssvar til komiteens behandling.
Hovedinnspill: Norgespris må avvises
NOVAP fraråder Stortinget på det sterkeste å innføre Norgespris med den foreslåtte innretningen. Forslaget er mangelfullt utredet og vil få alvorlige negative konsekvenser for energiomstillingen, klimaarbeidet og norsk næringsliv.
1. Mangelfull utredning: Lovforslaget lider av vesentlige mangler i konsekvensvurderingene og er ikke i samsvar med kravene i utredningsinstruksen. Regelrådet har gitt forslaget «rødt lys» på grunn av utilstrekkelig utredning. Det mangler spesielt:
- Grundig vurdering av alternative tiltak og en reell kost-nytte-analyse.
- Tilstrekkelig analyse av konsekvensene for kraftsystemet, som burde vært utført av relevante fagmyndigheter som Statnett eller NVE.
- Tilstrekkelig belysning av de EØS-rettslige sidene ved forslaget.
- En tilfredsstillende vurdering av miljø- og klimakonsekvensene, som bryter med både Grunnloven § 112 (Miljøparagrafen) og kravene i utredningsinstruksen.
Undergraver energi- og klimamål: Innføringen av Norgespris vil direkte motvirke Stortingets mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030 (jf. anmodningsvedtak 915, 21. juni 2024).
- En analyse fra THEMA Consulting (2025) viser at Norgespris kan føre til betydelig økt strømforbruk i husholdningene. Dette vil gjøre det vanskeligere å oppfylle Norges klimaforpliktelser for 2030 og øke presset for nedbygging av natur til ny kraftproduksjon.
- En kunstig, lav fast strømpris svekker det viktigste økonomiske insentivet for energieffektivisering og investering i tiltak som varmepumper.
- Ordningen svekker også insentivene for å tilpasse forbruket etter kraftsystemets behov. Dette vil føre til høyere forbrukstopper, redusert fleksibilitet og økt belastning på kraftnettet i perioder med knapphet på kraft. Når høringsnotatet selv erkjenner at Norgespris svekker insentivene til energisparing, uten å drøfte konsekvensene for de vedtatte energi- og klimamålene, fremstår forslaget som mangelfullt utredet.
3. Negative konsekvenser for næringsliv og samfunnsøkonomi: Innføringen av Norgespris vil føre til høyere og mer volatile strømpriser for næringsliv, industri, norske kommuner og våre naboland. Det er en misforståelse at industrien og næringslivet kan skjerme seg mot disse virkningene gjennom fastprisavtaler. Mange av fastprisavtalene som industrien har inngått, nærmer seg utløp, og ved fornyelse vil de måtte speile et engrosmarked der prisene er påvirket av Norgespris-ordningens effekter. Resultatet blir økte strømpriser og redusert konkurransekraft for norsk næringsliv – særlig for kraftintensiv industri.
4. Svekket begrunnelse og uheldig sosial profil:
- Strømprisene i 2024 og 2025 har i stor grad normalisert seg og ligger – justert for inflasjon – på nivå med prisene i 2018–2019. I tillegg er det allerede etablert en strømstønadsordning som skjermer husholdningene mot de høyeste pristoppene.
- Regjeringen anslår at om lag 70 prosent av husholdningene i Sør-Norge vil benytte seg av Norgespris. Det er imidlertid godt dokumentert at de mest ressurssterke husholdningene i størst grad benytter seg av ordninger som krever et aktive valg og egeninnsats. Dette øker risikoen for at de som kanskje trenger ordningen mest, i mindre grad vil få Norgespris.
Alternative modeller må utredes
For å unngå de uheldige virkningene ved både dagens strømstøtteordning og den foreslåtte Norgesprisen, bør regjeringen utrede alternative modeller. De viktigste utfordringene med dagens ordninger er at de svekker insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon, samtidig som de i stor grad favoriserer husholdninger med høyt forbruk og høy inntekt.
Modeller som Samfunnsøkonomisk analyse (som baserer støtten på gjennomsnittsforbruk innenfor ulike boliggrupper) og Lund og Rosendahl (der støtten gis som et fast beløp per voksen, uavhengig av forbruk) illustrerer hvordan man kan kombinere sosial rettferdighet med sterke insentiver til energisparing. Slike løsninger bør vurderes grundig før man innfører en ordning som risikerer å undergrave klimamålene og øke de sosiale forskjellene.
NOVAP anmoder derfor Stortinget om å stemme nei til forslaget om å innføre Norgespris.
Forslag til vedtak i komiteen (dersom Norgespris avvises): Stortinget ber regjeringen utrede strømstøttemodeller som ikke er direkte koblet til husholdningenes strømforbruk, og som samtidig styrker insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Subsidiært: Kompenserende tiltak ved eventuell innføring:
Dersom Stortinget likevel vedtar å innføre Norgespris med den foreslåtte innretningen, er det avgjørende med kraftfulle kompenserende tiltak. Dette er nødvendig for å motvirke økt strømforbruk som vil svekke våre muligheter for å kutte klimagassutslipp, føre til mer nedbygging av natur for ny energiproduksjon, og redusere energisparingsinsentiver.
Forslag til vedtak i komiteen (dersom Norgespris innføres): Stortinget ber regjeringen årlig bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.
Vennlig hilsen,
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder Norsk Varmepumpeforening
Bård Bårdsen, rådgiver, politikk og rammebetingelser Norsk Varmepumpeforening