Kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme

Overskuddsvarme kan blant annet brukes til oppvarming av drivhus, bolighus og andre bygg.

Hafslund Celsios energisentral på Ulven i Oslo
På Hafslund Celsios energisentral på Ulven i Oslo brukes overskuddsvarme fra STACKs datasenter som varmekilde til fire varmepumper.

Krav om å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme gjelder for datasentre med over 2 MW tilført elektrisk effekt og blant annet industrianlegg med over 20 MW tilført elektrisk effekt. Fullførte kost-nytteanalyser skal sendes elektronisk til NVE.

Kost-nytteanalysens analysedel skal for det planlagte anlegget og for minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet, inneholde en bedriftsøkonomisk analyse med opplysninger om og beregninger av:

  • anleggets investeringskostnad
  • anleggets årlige løpende kostnader til drift og vedlikehold
  • anleggets årlige løpende inntekter
  • pris på elektrisk kraft i det aktuelle området
  • nåverdiberegning av verdiene i de fire punktene over
  • analysens diskonteringsrente
  • anleggets økonomiske levetid

Strengere krav for bruk av overskuddsvarme er til vurdering i departementet

På oppdrag fra Energidepartementet har NVE vurdert videre innskjerping av regelverket. NVE oversendte sin anbefaling til departementet 18. juni 2024, og anbefalte blant annet å senke effektgrensene for når kravet om å gjennomføre kost-nytteanalyser slår inn, slik at flere anlegg blir omfattet. NVE foreslo også innføring av en forenklet meldeplikt for å synliggjøre anvendbar overskuddsvarme. Forslagene fra NVE innebærer lov- og forskriftsendringer, og er nå til vurdering i departementet.

Forskrift med krav om at aktører som planlegger anlegg som krever mye energi må gjennomføre kost-nytteanalyser av potensialet for å utnytte overskuddsvarme trer i kraft 1. april 2025.